"BARE" EN LÆRLING

Hei skjønnaser♥

Jeg har tidligere nevnt til dere at jeg arbeider med barn og unge, men jeg har ikke enda nevnt at jeg faktisk er lærling. Jeg er lærling, hvor jeg har et halvt år igjen til fagprøven, og kan kalle meg for en barne og ungdomsarbeider. Det at jeg er lærling, betyr rett og slett at jeg er under opplæring, at jeg er på vei mot en utdannelse/et fagbrev. Jeg er ansatt av kommunen, jeg har de samme rettighetene som alle andre som er ansatt i kommunen, og jeg får lønn. Jeg får mindre lønn da, vel og merke. Jeg stiger i lønn hvert halvår, så nå i mars tror jeg at jeg får ca 80% av det som en fullutdannet barne og ungdomsarbeider tjener. Litt kjipt, sier du. Ganske greit sier jeg. Jeg får faktisk lønn for å utdanne meg, så jeg føler at jeg trygt kan si at jeg er glad for å være født i dette flotte landet vårt!

På jobb får jeg ganske "frie tøyler" av min veileder, da hun ser at jeg vet hva det er som jeg driver med. Nå har jeg vært lærling i et og et halvt år, og kan trygt si at jeg egentlig føler meg ansatt på lik linje med de andre ansatte. Jeg kan jobben min, kollegene mine ser at jeg kan jobben min og det å være lærling er egentlig ikke det samme som å være i prakis. Jeg er ikke der for å observere, jeg er der for å få opplæring, for å feile for å lære og for å være en ekstra ressurs oppå personalet.

Noen kolleger skjønner ikke dette. Noen stempler oss lærlinger som "bare en lærling". Enda jeg kan gjøre jobben minst like godt som de kan. Jeg har faktisk opplevd en voksen som sier til barna: Nå er jeg helt alene her, så nå må dere oppføre dere. Enda jeg står rett ved siden(??). Dette synes jeg er utrolig dumt. Det gjør noe med meg, og det forvirrer barna. Barna skal se på og ser på meg som bare en annen voksen. Jeg har opplevd mange lignende situasjoner. Jeg overhørte også en gang en kollega som sa til de andre kollegene: Hvem tror hun at hun er? Kommer inn her og tror hun kan alt, og jeg som har vært her i tjue år! Og tro meg, jeg er ikke en person som irettesetter folk, eller er ute etter å skape konflikter.

Jeg bare lurer litt på hvor dette kommer fra?? Hvorfor er ikke disse menneskene (spesielt mennesker som har vært der lenge, og er "drevne" i arbeidet) glade for at unge mennesker med nye synspunker og ideer kommer til arbeidsplassen? Hvorfor er de så motvillige til at lærlingen skal få prøve seg selv? Hvorfor er de så sikre på at deres gamle, drevne måte er den beste? Dette er mennesker som ikke er klare for forandring. Jeg tror rett og slett at de er redde for at det skal føre til "ekstra arbeid" for dem selv? Er ikke det litt egoistisk?

Ofte tenker jeg at folk gjerne ikke har fått nok informasjon om hva det vil si å være lærling. Og hva arbeidsoppgaver en lærling egentlig skal ha. Noen blir til og med litt overrasket om jeg sier at jeg får lønn for å gå på jobb. "Å? Er ikke du i noe sånn praksis gjennom skolen, du, da, eller´no?" Jeg har faktisk vært på intervju for å få denne læreplassen. Jeg har en kontrakt med kommunen som sier at jeg er ansatt der i to år.

Kanskje noe og tenke over... Men for å ikke bli helt negativ her, så finnes det også de menneskene som tar helt fantastisk godt i mot oss lærlinger. Som både motiverer, roser og lar oss prøve oss helt ut. Og dette er jo kjempekjekt. Jeg er svært fornøyd med de tre veilederne jeg har hatt til nå. Hun ene sa til meg en gang: Jeg er jo kjempe æret over å få lov til å veilede og trene opp dere lærlinger, det er jo tross alt dere som skal ta over for oss! Og det er jo helt sant.

 

Cute children playing in the playroom with their arms raised.
[url=http://www.istockphoto.com/search/lightbox/9786682][img]http://dl.dropbox.com/u/40117171/children5.jpg[/img][/url]
[url=http://www.istockphoto.com/search/lightbox/9786738][img]http://dl.dropbox.com/u/40117171/group.jpg[/img][/url]

Hva tenker dere om dette?

9 kommentarer

11.01.2017 kl.15:47

Godt å høre at du har det fint som lærling, det er ikke alle som er det :) (arbeidsplass og trivsel vel og merke). Er utdannet barne-og ungdomsarbeider selv, men har byttet beite etter få år. Dessverre er det vanskelig å få jobb her jeg bor fordi det koster penger å ansette, men også fordi de ønsker mer kompetanse, bla vernepleiere og andre ansettes i stedet. Du blir liksom ikke verdatt og fagarbeidere og assistenter går som ett. :/

11.01.2017 kl.15:53

Husk at du som lærling står i mellom to faser da, du er under utanning og blir delvis behandlet som elev og ansatt. Men du er likevel kommunialt ansatt, men tenker at du skal legge lista deretter og ikke opptre som "verdens mester". Du er tross alt ung og har mindre erfaring, dette er ment som et tips og ikke kritikk. :) Lykke til det siste halvåret!

X

11.01.2017 kl.19:35

Det kan godt være at jeg framstår som en "verdens mester" i innlegget jeg postet, det var også derfor jeg nevnte at jeg i praksis ikke er type til å irettesette ansatte og skape konflikter. Jeg oppfører meg absolutt ikke som en "verdens mester" når jeg er på jobb. Jeg opplever for eksempel at "gamle" ansatte kan snakke nedlatende til er barn, og ja, da vet jeg at jeg vet bedre. Erfaring er bra, men akkurat måten og opptre rundt barn har forandret seg fra den autoritære voksne til den såkalte autotitative voksne. Dette er noe som personer med mye erfaring kan ha store problemer å endre på. Så alt i alt skulle innlegget handle om det å bli overkjørt som lærling, og det er jo ikke greit?

X

11.01.2017 kl.19:47

Men jeg anser absolutt ikke kommentaren som kritikk, og forstår godt hva du skal fram til. :-)

Christina Helen Bergh

11.01.2017 kl.17:28

Jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg har både vært lærling og ansatt som vikar (i et annet yrke) og man blir sett på som uerfaren, ung og litt dum. Da jeg var lærling så fikk jeg faktisk litt mer respekt enn da jeg var vikar men det var også to vidt forskjellige yrker. Som vikar i helsetjenesten prøvde eldre kollegaer stadig å lære meg ting som jeg kunne veldig godt selv om jeg hadde jobbet der over ett år. De unge behandlet meg som likeverdig mens de eldre som hadde jobbet der en stund oppførte seg som om jeg var stokk dum og måtte lære alle ting på nytt av dem selv om jeg hadde lært alt og fått god erfaring i løpet av det første året. Det hjalp ikke at jeg er så "heldig" at jeg ser veldig ung ut heller, jeg er 29 men mange tror jeg er rett over 20 og tror meg ikke når jeg sier alderen min.

Det beste du kan gjøre er å bare late som om du ikke hører når de oppfører seg teit mot deg og gjør jobben din akkurat slik som du skal, for du kan jo jobben din veldig godt nå. Du må bare sette de andre på plass ved å vise dem at du vet akkurat hva du gjør :) Lykke til videre og lykke til med jobbsøking etter du har fått fagbrev :)

Birgitte Østby

11.01.2017 kl.20:34

jeg har ikke påstått noe annet heller ? og ja det finnes "sånne voksne" som du nevner, også at du utad kan virke mer kompetent enn du egentlig er og omvendt (sier ikke du er det), og at de eldre ikke er det selv. Dette var på ingen måte ment som kritikk.. men konstruktivt ment.
Som øverste kommentar påpeker er det ikke alle som har det greit som lærling. Men jeg synes du skriver veldig godt om dette temaet!

Kristine

12.01.2017 kl.00:39

Er man lærling, så - er man IKKE fagarbeider.

God natt!

X

12.01.2017 kl.08:32

Kristine: Det er sant. Men om man skal drive å putte lærlinger i egne vakter, og som vikar for syke, så skal du jammen meg behandle dem på lik linje som alle andre.

Skriv en ny kommentar

X

X

21, Stavanger

Kategorier

Arkiv

hits